En snarvei til himmelen – et rop om hjelp.

En snarvei til himmelen – et rop om hjelp.

 

 For mange mennesker så virker livet for mye å skulle leve inne i mellom. Og i mange år har den tradisjonelle måten å komme seg ut av denne blindveien på, vært å søke psykologer eller de såkalte lykkepillene. Men fler og fler finner seg dårlig tilrette med disse løsningene og de siste årene har forskjellige tilbud med andre vinklinger og teknikker dukket opp. Men er det alle som er klare for endring?

Jeg møtte en dame på kontoret og hun spurte om jeg kanaliserte. Ja, sa jeg, det gjøre jeg mye. Ja, hun ville gjerne ha noen svar. Hun ville ha svar på hvorfor hun hadde problemer med bosituasjon, problemer med familien, problemer med helsen, økonomien og ja, i bunn og grunn det hele. Jeg sa at ja da får vi kikke på hva det er som gjør at du tror du ikke kan mestre dette, finne sabotørtankene dine. Hun sukket oppgitt og sa: Jeg trodde du kunne fikse meg jeg.

Jeg kjente jeg måtte puste saktere. Og jeg sa rolig. Jeg kan være med å vise deg hvilke tanker som er årsaken til at du føler det slik som du gjør. Men du må selv gjøre jobben og gjennomføre de endringene som er viktige for deg. Jeg er ingen spåtelefon, jeg jobber med bevissthetstrening og selvutvikling. Varige resultat som mål. Jammen, jeg har lest alle bøkene sa hun. Det hjelper ikke sa jeg, for du kan godt lese en bok om hvordan det er å fly et fly, men jeg vil anbefale deg å både bruke simulator og å øve før du anser deg som utlært. Det MÅ fra hodet og integreres i hjertet og kroppen. Jada, så hun, jeg har jo tenkt på det da at det kanskje var noe for meg.

Jammen, jeg har brukt massevis av penger på healere sa hun. Ja, nettopp sa jeg. Om du ønsker varing endring så må du selv forløse de tankene som gjør at du holder deg selv nede. Så du kan ikke bare fikse meg da, gjentok hun. Er det ikke bare noen som har en beskjed til meg, sa hun. Hva vil du høre da sa hun. Kanskje fra tidligere liv eller fra skytsengler eller noe. Jeg pustet rolig og sa, det er nok andre teknikker som er bedre for deg enn å forvente at noen utefor deg skal ramse opp en masse løsninger. Det er ikke slik åndeverden og intuisjonen virker.

Jeg foreslo at vi skulle prøve theta healing (Vianna Sybal) en av mange teknikker på å rydde opp i tankene i underbevistheten. En teknikk jeg har brukt mye og også på meg selv. Vi satte oss på hver vår stol, og jeg merket at hun med en gang begynte å vri seg på stolen. Og hun avbrøt meg for sikkert 20 gang den timen totalt, jeg klarer ikke å stole på det du sier, kan du ikke bare si noe som gjør at jeg blir overbevist da. Jeg kjente at jeg begynte å få dosa mi. Ikke kast bort tiden min tenkte jeg.  Jeg vurderte noen lange sekunder om hvor direkte jeg kunne være med henne. For all den hjelp hun nektet å motta, uansett hvilken vinkling jeg åpnet opp for. Hun avbrøt hele tiden, gråt da hun ankom, nektet og ba meg kanalisere alle svar. Og når et eldre åndebesøk kom igjennom så sier hun at hun ikke hadde kjent slekta noe særlig. Jeg merket at dette bare ble tull, og jeg følte meg dum og at mitt ønske om å være grei med henne nå ble misbrukt. Jeg begynte å rote selv.

Jeg visste jo at hun absolutt ikke hadde svarene, fordi det var jo nettopp dette som hadde drevet henne til den livssituasjonen hun selv var i nå. Boende på et trekkfullt sted, uten penger, uten jobb og med store kommunikasjonsproblemer med familien. Men jeg bestemte meg for å slippe taket. Jeg sa ingenting. Jeg sa at dessverre, jeg har ingenting å tilby deg. Du avbryter meg hele tiden og du er skeptisk til alt jeg foreslår, så jeg avslutter her og nå. Hun ble først litt stor i øynene. Jeg bare fortsatte at jeg ikke ville ha noen penger av henne. Og at jeg håpet hun ville finne en behandler som kunne hjelpe henne. Hun gikk litt slukøret ut av døren. Jeg tenkte at hun var faktisk ikke mitt problem. Hun er et voksent menneske med egne valg og egne veier. Harde tanker? Ja kanskje, men ikke kom til meg og si du sliter, og så nekter du for alt som blir tatt opp. Jeg var aldri ufin med henne et eneste sekund. Jeg forsøkte å gjøre henne bevisst på hvordan hun pratet om seg selv, og hvordan hun med enkle øvelser kunne ta tak i dette.

Men hun ville ha en quick fix. At noen skulle redde henne. En tryllestav som noen kunne tuche hodet hennes og si: Wow, se, der under depresjonen befinner det seg en prinsesse, kom ut kom frem.
Og det verste er at jeg vet jo at det bor en prinsesse bak fasaden og muren hun har bygd rundt seg. Men hun var ikke klar for endring. Og jeg ser det en gang i bland. Folk som ikke har nådd tilstrekkelig ned på bunnen før DE SELV oppdager at det lønner seg å snu. Den dagen fornuften farer og vi starter å være. Starter med å stole på at livet vil oss vel, og slutter å tro at universet er en hevngjerrig datamaskin som lagrer alt du har sagt og gjort på en diger poengtavle. Og vi forstår at livet er læring.

Jeg forstår også at du kan være så langt nede at du ikke ser skogen for bare trær. Men det er nettopp da du må innse at du må åpne øynene og ørene. Folk rundt deg vil deg i 99% av tilfellene bare vel. Og du kan strekke ut en hånd og se om andre ser løsninger du selv ikke har sett. Unngå å tro at alt skal fikses på en gang. Det har tatt deg tid å komme der du er i dag, og det tar litt tid å få fjernet alle steinene i ryggsekken din. Tenk langsiktig og BESTEM deg for å klare deg.  

Jeg vet også at det finnes dyktige behandlere og lærere som kan være med på å sette igang prosessene. Men da har dette allerede ligget og ulmet en stund i personen, og det er alltid personen selv som tillater at det skjer.

Den dagen du innrømmer at det ikke hjelper å få en «spesiell» vanndråpe opp i flaska di. En vanndråpe som det visstnok skal være så veldig mye energi i enn andre vanndråper, eller at noen andre kan åpne deg fordi du ikke klarer det selv. At andre skal aktivere deg, at du mangler noe som de kan tilføre deg. For ALT gjør du selv. Det er DU som tillater åpningen å skje fordi DU VELGER å stole på den du møter. Det er du som har alt i deg selv, og med noen få teknikker så ramler brikkene på plass og du er klar for neste etappe og innsikt i livet ditt. (PS. Jeg vet at homeopati og bomstermedisin fungerer, men igjen med en dyktig terepaut OG at personen tillater endringene å skje.)

Slutt å tro at du må ha krystallsteiner i lomma som beskyttelse. Det er KUN din egen hjernen som da tror på dette, og du kunne hatt hva som helst i lomma. En Toy-tyggegummi hadde hatt samme funksjone. I Eric Pearl som bok Finn din indre healer, skrives det at du aktiveres bare ved å lese denne boken. Jepp, korrekt, fordi du fjerner en sperre på at det faktisk går an å aktiveres gjennom en bok. Du blir ikke heller mer åndelig healer av å stå og veive hendene over klienten. Dette har sin opprinnelse i amerikanske lover om tafsing. Du kan både berøre og ikke berøre klienten. Healingeffekten er der likevel.

En periode solgte de plakter til kr 800 med «shumbria energi». En «nyoppfunnet energi» som de at på til hadde tatt patent på. Folk som holdt på med dette var tåkepratere av rang. Og kjøpte du plakaten som kom en gang i måneden, så fikk du denne spesielle energien. Keiserens nye klær!

Plasebo er kult, bare bruk den riktig. Vær smartere enn din egen hjerne. Og unngå å tro at du er avhengig av alle andre for å få det til. Ja, noen andre kan ligge litt foran deg i løypa angående egen innsikt. Men unngå å tro du er avhengig av dem eller å må følge et gitt program. En skole i Oslo, der ble du kastet ut om du gikk på andre kurs i den 2 års perioden du signet opp med dem. Fordi «de andre energiene vil ødelegge prosessen» – guess what – jeg møter «andre energier» hver dag. På jobb, bland venner, på gata og hva jeg ser av tv og leser i aviser.  

Spesielle armbånd som gir deg kraft, mirakeldråper i alle varianter og fotbad som tømmer kroppen din for gift uten at du trenger å gjøre noe som helst selv. Mennsker med spesielle gaver til å aktivisere deg, åpne deg og andre mirakelkurer. Ringer det ingen bjeller?

Det finnes ingen snarveier. Men en vakker og innsiktsfull vei, der du lærer å mestre og endringene er varige. Du er vakker og klok. Du bare vet det ikke ennå. Har du prøvd å tenke tanken?

Når du oppdaget, at du som barn ikke kunne ha gjort noe annerledes, da forandrer du deg.

If you want changes, get ready to change something.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.