Respekter meg uansett – mindfullness
Husker dere Cheers, den amerikanske kompiserien på TV – denne baren med alle stamgjestene, alle intrigene og hendelsene som foregikk her inne. Serien gikk lenge og vi rakk å bli kjent med de mange karakterene som spilte hovedrollene. Kjekke Sam som drev baren, Norm kontorrotta/arbeidsløse, Cliff postmannen som bor hjemme hos mamma, vakre Rebecca, den frittalende servitrisen Carla, den litt enkle bartenderen Woody m.fl. Det ble gjort en undersøkelse om hvilken av rollene nordmenn ønsket å være i denne baren.
Og et overveldene antall ønsket å være Norm. Norm?!? Han dvaske kontorrotta som heller sitter på bar enn å gå hjem til kona Vera? Jepp, akkurat han, Norm. Og hvorfor?
Jo, om du husker i serien, så hver eneste gang Norm kommer inn i baren, så snur alle gjesten seg og roper: Hey Norm! Og Norm får spesialpriser (les: kriter) og har en lang ubetalt liste under bardisken. Og sangen sier: You wanna go where everybody knows your name, and everybody are happy you came.
For vi nordmenn liker å bli igjenkjent, vi liker at folk husker navnet vårt, vi liker å være stamkunde med fordelsprogrammer og vip kort i dører og kjøpe oss forbi ventelister og kjenne noen som kan fikse for oss. Og vi bruker argumenter som: jeg har vært kunde her i alle år og maken til dette har jeg aldri opplevd. For bankens data husker deg ikke. Og har kun tilgang til data kort tid tilbake. Så uansett om du har holdt deg på matta i 20 år, så er det de siste 3 månedene som avgjør om du blir møtt med velvilje eller ikke.
Er det virkelig sannheten? Tror du at banker og andre ønsker deg som kunde, om det ikke var fordi de tjener på deg? Det koster dem mindre å beholde deg som kunde, enn å jobbe inn nye kunder. Så fordelsprogrammer og bonuskort. Tror du virkelig at IKEA er så opptatt av UNICEF? Det står på kundekortet deres at de sender 50 øre til UNICEF for hver gang du trekker kortet. Om de var så opptatt av UNICEF så kunne de sendt de pengene til organisasjonen UTEN at du og jeg trakk kortene våre. Men det de får, rett inn på datasystemet sitt er våre handlemønstre. For 50 øre + den summen dette plastkostet en gang kostet å trykke.
Jeg jobbet som guide for Tjæreborg i Tyrkia i 1988. Det var omlag 1000 gjester på hotellet og ca 400 ansatte. I hotellets utendørs spisesal var bordene mange, og de hadde ikke heldekkende bordflater. Bordene var med smale planker med mellomrom, og dere kan jo tenke dere med så mange gjester og så mange bordsettinger hvordan det så ut inne i mellom de bordplankene litt utpå sesongen. Ekkelt. En dag jeg kom hjem fra en svett heldagstur, sto alle kelnerene og skurte bordene og jeg tenkte wow, og jeg la plutselig merke til at hovmsteren sto med hvite hansker på. Jeg spurte dem om hva som skjedde, og de sa at turistministeren ville komme og bare noen få minutter. Jeg spurte dem om hvor mye han hadde betalt for oppholdet på hotellet, og de bare så på meg med lange blikk. Slik som dette burde det være hver dag sa jeg, det er turistene som har betalt for å være her, og de fortjener også rene bord og hvite hansker. De hotellansatte ble bare sinte på meg, men jeg ga meg ikke. ALLE fortjener respekt.
Så jeg ønsker ikke at du skal behandle meg godt KUN fordi du har sett meg før. Jeg ønsker at du skal behandle meg respektfullt som alle andre. Du trenger ikke huske navnet mitt, så lenge du er vennlig og hører på mitt budskap, så skal jeg lytte til ditt. Jeg kan kanskje møte deg en gang i livet eller mange, og aldri ta meg for gitt eller tro jeg trenger en bedre sto enn andre. Jeg som alle andre fortjener din respekt, slik du fortjener min. Uansett om du har vært kunde lenge, uansett om du har handlet her før eller ikke. Og du fortjener også min respekt selv om du tidligere kan ha dummet deg ut, og jeg fortjener en ny sjanse. Bare et åpent sinn takler slikt, bare et uredd hjerte beholdes åpent.
Jeg hørte på et foredrag en coach som sa: Mindfullnes er blitt så populært for tiden. Og jeg tenkte i mitt stille sinn, kjære deg. Du har ikke engang forstått essensen av mindfullness. Mindfullness er ikke en trend, mindfullness er en tilstand i sinnet som gir alle levende vesen likeverd. Dyr og mennesker. Og vi vil aldri få likestilling noe sted, før vi får likeverd.
Det betyr ikke at jeg lar meg tråkke på, eller harselere med. Jeg vil kunne sette grenser ved behov. Og jeg vil la meg engasjere i hjertesaker. Men aldri på en slik måte at min intensjon er for å dra deg ned i søla eller skade deg på noe vis. For jeg ønsker deg så inderlig vel. Ønsker at du skal få et liv som ikke er styrt av segregering, rasisme, artssegresjon eller andre skalaer eller andre frykt og maktmekanismer.
Så fri deg fra behovet for å bekreftes gjennom at andre må gjøre spesielle tjenester for at du skal føle deg bra. Slutt å være en slave av andres oppmerksomhet. Og kjenn at den eneste røde løperen du trenger å rulle ut, er den som fører til hjertet ditt.